10/08/2026
Vi tar avstand fra den utviklingen vi ser hvor hjelpeapparatet og rettsapparatet tolker og kaller fysisk og psykisk vold for foreldrekonflikt.
«Hvis du prøver å forlate meg, skal jeg ødelegge livet ditt og sørge for at du mister alt, inkludert ungene.» Dette er en gjenganger for mange av dem som endelig klarer å komme seg ut av et forhold med en som kanskje både har utsatt vedkommende og barna for vold. Ofte orker ikke den voldsutsatte å anmelde eller belastningene med en anmeldelse. Og hva er vitsen med å anmelde? De fleste av disse sakene henlegges uansett.
Så overtar hjelpeapparatet; barnevern og familievernkontoret. Her blir flere av sakene kalt noe annet enn vold og mishandling, nemlig foreldrekonflikt. I realiteten er dette en videreføring av volden.
Så går kanskje voldsutøveren til domstolene og krever daglig eller delt omsorg for barna. Forskning fra utlandet viser at fedre som mishandler krever daglig omsorg dobbelt så ofte som fedre som ikke mishandler. Vold rammer som regel mødre, selv om også fedre utsettes for mishandling.
I rettssystemet kan den voldsutsattes motvilje til å bli tvunget til et samarbeid med voldsutøveren tolkes som at man er lite samarbeidsvillig, hindrer best mulig foreldrekontakt og kanskje driver med foreldrefremmedgjøring.
Når en person gjentar et narrativ i rettssystemet om at den andre er ustabil, psykisk syk eller uegnet, kan noe alvorlig skje.
Når løgnene gjentas mange nok ganger kan systemet begynne å lete etter tegn som bekrefter dette. Det kalles bekreftelsesfellen. En velger informasjon som støtter ens egne synspunkter og ignorerer motsatt informasjon. Dette er en av de mest utbredte og grunnleggende sviktene i menneskelig tenkning og resonnering, og kan føre til feilslutninger og uheldige beslutninger.
Konsekvensene i en barnefordelingssak kan bli alvorlige – barna kan miste en trygg omsorgsperson.
