15/04/2026
Til minne om Sverre Næss
Det er ikke alle advokater som omtales som en virvelvind i sort kappe.
Men det gjorde Sverre.
Han var heller ikke typen som satt lenge i hagen. Der var han, som han selv sa, bare «på kommando». Resten av tiden var han i bevegelse – fra rettssal til rettssal, fra klient til klient, fra Lillestrøm til steder de færreste av oss rekker over på en hel måned. Og midt oppi det hele sto han der, i kappa, og gjorde det han elsket aller mest - å prosedere i en rettsal, i et tinghus, helst i Lillestrøm, helst med publikum.
Sverre pleide å si at han følte seg som en artist i retten. Det var ikke vanskelig å tro ham. Han hadde en egen evne til å få ordene til å treffe, til å gjøre det kompliserte forståelig – og til å stå stødig når det virkelig gjaldt. Han tok alltid av seg brillene når han prosederte, og mente han var mer klarsynt da. Han var elsket av mange klienter, og de satte ofte veldig stor pris på hans omsorg. Han var en god prinsipal for Gunhild Lærum i 1989, og hun ble værende i selskapet siden.
Men det vi kanskje vil huske aller best, er ikke bare advokaten Sverre – det er mennesket.
Han var generøs med både tid, råd og historier. For oss har han vært mer enn en kollega. Han var en slags grunnmur – en vi kunne støtte oss på, lære av og le sammen med. En som alltid tok seg tid, som delte av sin erfaring, og som alltid hadde flere utrolige historier på lur fra et uvanlig aktivt liv. Han var full av galgenhumor, uredd og et klart ja-menneske.
Sverre hadde en egen evne til å holde fast ved det som betydde noe. Han kunne valgt en enklere vei, tjent mer, reist mindre. Men det var aldri det som drev ham. Han ville være en forsvarer – «gatas forsvarer», som han selv sa. Litt Robin Hood, kanskje. Og det var nettopp det som gjorde ham til den han var.
Vi er dypt takknemlige for å ha hatt ham som kollega – og som grunnlegger og en slags «far» for firmaet. Han har satt dype spor etter seg, ikke bare i sakene han førte, men også i menneskene rundt seg.
Selv om Sverre nå har lagt fra seg den sorte kappen, er det lett å se ham for seg, midt i en prosedyre, engasjert, presis – og med akkurat de treffende ordene som blir stående, lenge etter at stemmen har stilnet.
Takk for alt, Sverre. Godt levert!